2,9 millioner får igjen penger – er du én av dem?

Nettavisen: Skatteetaten er nå i full sving med å sende ut skattemeldingen til fem millioner lønnstakere, pensjonister og personlig næringsdrivende.

De foreløpige tallene viser at 2,9 millioner ligger an til å få skatt til gode.

– Alle får ikke skattemeldingen samtidig. Du får beskjed fra oss når din skattemelding er klar, og trenger ikke logge deg inn på skatteetaten.no før du får beskjed, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

Men selv om Skatteetaten har hentet inn mange opplysninger, er det fortsatt ditt ansvar å gjøre skattemeldingen helt ferdig før du leverer.

6 av 10 får penger igjen

De foreløpige tallene viser at 2,9 millioner personer ligger an til å få skatt til gode. Til sammen skal disse dele på 44,7 milliarder kroner. I gjennomsnitt blir dette 15.400 kroner.

900.000 ligger an til restskatt på til sammen 27,0 milliarder kroner. Gjennomsnittlig beløp er 29.900 kroner.

I fjor viste de samme tallene at 2,7 millioner i snitt fikk tilbake 10.900 kroner og en million personer i gjennomsnitt fikk 43.500 kroner i restskatt.

- Det stemmer ikke

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl Nesbyen sier til NTB at åtte av ti gjør endringer på skattemeldingen.

Hun anbefaler likevel alle skattepliktige å ta en titt på skattemeldingen, selv om du

– Mange tror dessverre at skattemeldingen er ferdig utfylt, men det stemmer ikke. Den største feilen man gjør, er å ikke gå gjennom skattemeldingen. Det er hver enkelts eget ansvar å sjekke at alle opplysningene som står ført opp, faktisk stemmer, sier Sandmæl til NTB.

Potensielt mye penger å hente

For å være sikker på at det som står oppført på skattemeldingen stemmer, anbefaler forbrukerøkonomen alle om å gjennom inntekten sin fra jobb og andre inntektsbringende forhold.

– Jeg vil ikke anbefale noen å klappe i hendene og si seg fornøyd om man ser at man får igjen på skatten. Det vil være fornuftig å bruke Skatteetatens fradragsveileder for å se om du faktisk kan få enda mer igjen, oppfordrer hun.

Ifølge Sandmæl er det potensielt mye penger å hente på fradragene i skattemeldingen, om man gjør alt riktig.

– Man kan jakte etter tusenlapper om man fyller ut fradragene som mangler. For hver tusenlapp i fradrag, så får man 220 kroner mindre i skatt. Det er jo ganske synd å gå glipp av penger staten potensielt skylder deg, sier hun.

Les også: Advarer mot svindel

– Anbefaler alle å være nøye

Særlig ber hun foreldre om å være observante på foreldrefradrag.

– Halvparten sjekker ikke foreldrefradraget, og det kan man tape penger på. Dette fradraget innebærer utgifter du har hatt til barnehage, barnevakt, skolefritidsordning eller kjøring til og fra disse hvis det er omvei til jobb. Man har krav på inntil 25.000 kroner for første barn og deretter et tillegg på 15.000 kroner per barn, forklarer Sandmæl. Hun legger til at det er fornuftig å gå gjennom skattemeldingen sammen med den andre foresatte.

I tillegg har langt flere krav på reisefradrag i år forteller forbrukerøkonomen.

– I år er det langt flere som kan få reisefradrag, siden bunnfradraget er redusert fra 23.900 til 14.000 kroner.

Grunnen til at mange hopper over denne posten er at de ikke har noen reiseutgifter til og fra jobb.

– Sykler du eller sitter på med naboen tenker du kanskje at du ikke har krav på reisefradrag. Men det er ikke utgiftene eller transportmiddelet som betyr noe, det er avstanden mellom jobb og hjem og antall reisedager. I fjor fikk du fradrag hvis avstanden mellom hjem og jobben var mer enn 65 kilometer tur-retur, i år er det 37 kilometer tur-retur, sier Sandmæl.

Ditt ansvar

Også om man skulle være så uheldig å måtte betale restskatt, så anbefaler Sandmæl at man sjekker at opplysningene stemmer.

– Det kan forekomme feil, og da vil det være surt å betale for mye i skatt. Gå nøye gjennom skattemeldingen, uansett om du må betale restskatt eller får igjen på skatten. Og oppdager du i år at det er fradrag du har gått glipp av i årevis, kan du gå tilbake de tre siste inntektsårene og endre, forklarer hun.

– Vi oppfordrer alle skattebetalere til å sjekke og rette skattemeldingen sin når den kommer. Det tjener du på, fordi du kan få med eventuelle fradrag som ikke var forhåndsutfylt, sier fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen.

Med digitaliseringen og forhåndsutfylte skattemeldinger er det færre som åpner skattemeldingen. I stedet stoler de blindt på opplysningene, og det er ikke lurt, ifølge Lothe.

– Skattemeldingen er ikke ferdig utfylt, den er bare delvis utfylt. Alle skattebetalere har et ansvar for å påse at alle tallene stemmer. Det er særlig lurt å sjekke at alle opplysningene som står oppført, faktisk stemmer. Samtidig er det viktig å sjekke om noen opplysninger mangler, og da eventuelt legge inn det som trengs, sier han.

Husk fristen

Fristen for innlevering av skattemeldingen er 30. april. I fjor var det så mange som 500.000 skattebetalere som ikke hadde åpnet sin skattemelding før to dager før fristen.

– Hvis man ikke gjør det før fristen, så regner Skatteetaten med at alle opplysningene stemmer. Det kan man tape penger på, dersom opplysningene ikke stemmer. Og om man må betale restskatt, så må man betale renter på skatten om man ikke betaler den før 31. mai, forklarer Lothe.

Skattemeldingene sendes ut frem til 31. mars.

Advarer mot svindel

Skatteetaten advarer nå i en pressemelding om en ny bølge med svindelforsøk, med etaten som påstått avsender (se faksimile under).

Svindelforsøkene foregår gjennom eposter eller tekstmeldinger som forsøker å lure mottakerne til å klikke på lenker og gi fra seg sensitiv informasjon som senere kan brukes for å svindle mottakeren.

– Vi sender ikke lenker uoppfordret i e-post eller SMS, og etterspør ikke bank- eller kredittkortopplysninger i disse kanalene. Ikke la deg lure, dette er svindel, minner sikkerhetsdirektør i Skatteetaten, Ragna Fossen, om.

Slik kan du unngå å bli lurt:

• Se nøye på e-poster og tekstmeldinger (SMS) du får. Ta en kritisk vurdering av e-posten/SMS-en og sjekk avsender, og tenk over om dette kan være riktig. Sunn skepsis er aldri feil.

• Vær særlig oppmerksom hvis du i en e-post/SMS blir bedt om å oppgi sensitive opplysninger som kontonummer eller sikkerhetskoder.

• Ikke åpne vedlegg fra ukjente, klikk ikke på lenker ukritisk, skriv heller selv inn internettadresser i nettleseren.

• Spesielt på mobil kan det være fristende og klikke på en lenke i farten, ikke gjør det.

• Er du i tvil, dobbeltsjekk med den riktige avsender på for eksempel Skatteetaten.no.