Spennende røyser på Tjøstheim

Prosjektleder og arkeolog Krister Scheie Eilertsen er spent på innholdet i røysa foran seg på garden Auklend ved Tau.

Prosjektleder og arkeolog Krister Scheie Eilertsen er spent på innholdet i røysa foran seg på garden Auklend ved Tau.

De arkeologiske utgravingene som for tida pågår på gårdsbruket Auklend ved Tau, kan gi ny informasjon om hvordan det var å bo i Strand i jernalderen.

DEL

Auklend ligger på Tjøstheim ved Tau. Dette området, som ligger på en rygg, som strekker seg fra gården Strand over Tjøstheim og ned mot Bjørheimsvatnet, er uvanlig rikt på fornminner. Da gårdeierne Kathrine og Hallgeir Moen fikk behov for dyrke opp mer av utmarka si måtte de søke om dispensasjon, fordi det er påvist kulturminner i området.

Først fikk de avslag, men etter en over to år lang prosess åpnet Riksantikvaren for at området kan dyrkes opp. Men først må arkeologene sjekke ut kulturminnene, som i dette tilfellet dreier seg om små hauger i terrenget.

Spente arkeologer

De graskledde haugene er egentlig røyser, bygget opp av stein. Arkeolog og prosjektleder for utgravingene på Tjøstheim, Krister Scheie Eilertsen, forteller til lokalavisa at det kan dreie seg om både rydningsrøyser og gravhauger. Foreløpig har ikke utgravingene som startet opp for to uker siden kommet så langt at røysene, som trolig er fra yngre eller eldre jernalder, er blitt åpnet helt opp. Arkeologene er spente på innholdet.

Arkeologene Flo Reidarsdatter, Øyunn Sæther og Krister Scheie Eilertsen er i gang med utgravingene på Tjøstheim.  Maskinfører er Geir Magne Pedersen.

Arkeologene Flo Reidarsdatter, Øyunn Sæther og Krister Scheie Eilertsen er i gang med utgravingene på Tjøstheim. Maskinfører er Geir Magne Pedersen.

– Her kan det være både rydningsrøyser og gravrøyser. Begge deler er like interessante. Rydningsrøysene sier mye om hvordan de organiserte jordbruket i jernalderen og hvordan landskapet var den gangen. Ved å undersøke disse kan vi få større kjennskap til hvordan de som bodde i dette området på den tida levde, forklarer Krister Scheie Eilertsen.

– Selv om vi ikke har funnet spor etter husene folkene bodde i, vet vi at både rydningsrøyser og gravrøyser kan knyttes til gårdsdrift og landbruk i dette området i hele jernalderen, fra rundt år 500 f. Kr. og fram til vikingtida. Utgravingene vil derimot kunne gi svar på i hvilken form og omfang denne aktiviteten fant sted, legger han til.

Funn av trekull kan brukes til mer detaljert tidfesting. I røyser som de som nå blir undersøkt, er det heller ikke uvanlig å finne keramikk.

– Det kan dreie seg om restene etter et større gravfelt som er blitt brukt over et lengre tidsrom, legger Eilertsen til. Om noen uker vil det bli avklart hvor interessante funnene på Auklend er, og hva som dukker opp i røysene. Deretter kan området åpnes for nydyrking.

Staten betaler

De arkeologiske utgravingene fører ikke til ekstra kostnader for gårdbrukerparet Hallgeir og Kathrine Moen. Arbeidet regnes som et mindre privat tiltak som staten dekker kostnaden for. Det er vanligvis bare i store private eller offentlige utbygginger at grunneier eller utbygger selv må betale for arkeologiske utgravinger. Grunneiere kan ofte være redde for at det kan bli dyrt for dem om de finner ting i jorda som har arkeologisk interesse.

– Det er ofte slik det blir framstilt, men det gir et feil inntrykk, sier arkeolog Krister Scheie Eilertsen.

For meg har dette vært en ryddig og grei prosess uten kostnader, bortsett fra at det har tatt lang tid, forteller Hallgeir Moen.





Artikkeltags