Friskoler kontra offentlige skoler

IKKE DET SAMME: – At friskolene får 85 % av det tilskuddet kommunen får er ikke det samme som at kommunen sparer penger. Slik er det nok ikke, skriver Leif Nieuwejaar i Strand Arbeiderparti.

IKKE DET SAMME: – At friskolene får 85 % av det tilskuddet kommunen får er ikke det samme som at kommunen sparer penger. Slik er det nok ikke, skriver Leif Nieuwejaar i Strand Arbeiderparti. Foto:

Av

– Siden etableringen av friskolene i Strand har det støtt og stadig vært stilt spørsmål fra hele det politiske miljøet til rådmannen om hvilken påvirkning friskolene har på den daglige driften, skriver Leif Nieuwejaar i dette debattinnlegget.

DEL

MeningerJeg registrerer Dag Soppaland sine betraktninger rundt friskoler og rådmannens forslag til kutt i driften i Strand kommune. Dessverre så snubler en nok her og forenkler problemstillingen betraktelig.

Allerede den gang kommunen fikk søknaden om etablering av friskoler i Strand til uttale, ja for det er ikke Strand kommune, men Kunnskapsdepartementet som har bestemt dette, var det klart at friskoler vil ta av samme pott som de offentlige skolene. Dagens posisjonspartier var de som den gang utgjorde mindretallet som ønsket friskoler i Strand.

Siden etableringen av friskolene i Strand har det støtt og stadig vært stilt spørsmål fra hele det politiske miljøet til rådmannen om hvilken påvirkning friskolene har på den daglige driften. Det være seg både økonomisk og skolefaglig. Så at rådmannen nå synliggjør blant annet hvor mye friskolene får av den samlede potten til skoler i Strand, er ikke noe nytt eller uventet. Det uventede er at rådmannen ser på Nordre Strand Skole som en mulig plass å ta inn dette «tapet».

Så registrerer jeg at en gjør et enkelt matematisk regnestykke av at en elev til friskolen gir en elev mindre i den offentlige skolen og at da flytter en bare kostnaden og vipps ferdig med det. At friskolene får 85 % av det tilskuddet kommunen får er ikke det samme som at kommunen sparer penger. Slik er det nok ikke.

Min forenklede versjon er da denne. Den offentlige skolen må ALLTID være rigget for å kunne gi plass til nye elever, friskolene kan vel ta inn de de vil når de vil. Så lenge det er så få som går i friskolene så kommer heller ikke den offentlige skolen ned i gruppestørrelse som gjør at en kan få færre klasser på det enkelte trinn, ergo så er kostnaden den samme.

Elever med ekstra behov får ekstra midler og i friskolene vil det være nærmere en til en dekning enn i den offentlige skolen. Det gir kanskje bedre dekning, men nødvendigvis ikke kvalitet. Dessuten en dårligere utnyttelse av ressursene, tenker jeg.

Videre så bør en kanskje ta inn over seg den kartleggingen som ble gjort tidligere i år at 48 % av ved KF skolen IKKE oppfylte kompetansekravene til undervisningspersonell og at tilsvarende tall for Tryggheim var 21 %. Rettnok er det naturlig noe personale i den offentlige skolen som heller ikke oppfyller disse kravene, men det er betydelig lavere på 8–9 %. Den offentlige skolen har faglærere i alle fag, samt rådgivere etc. Noe usikker på hvordan det ligger an i friskolene faktisk.

Så er det også en del felles tjenester som friskolene ikke trenger å ha, men nyter godt av fra det offentlige.

Når en også nå i tillegg spiller ut trivselskortet så får en jo en aldri så liten bismak av dette innlegget. Jeg vil tro at alle foreldre vil det beste for sine unger, gitt at det finnes utfordringer eller overbevisninger om at bytte av skole eller klassemiljø gir en bedre hverdag for sine håpefulle, så skal en respektere det. Så at da noen velger å gå tilbake til den offentlige skolen, hvordan forklares da det?

Jeg stopper der så langt og håper Nordre Strand Skole får leve videre.

Artikkeltags