– Eg fekk ikkje den russetida eg skulle ha. Koronaen sette ein stoppar for det. I tillegg valde eg å prioritera jobb, dermed blei det endå mindre feiring, fordi eg ville unngå å dra med meg smitte inn på Tautunet, fortel 20-åringen, som nå går det andre året på sjukepleie på OsloMet.

– Det var veldig spesielt å heile tida føla skuldkjensle når du hadde vore i klasserommet med medelevar eller gått tur med eit par venninner. Sjølv om eg visste at eg ikkje hadde gjort noko gale, så var kjensla der likevel. Om eg skulle ha tatt med meg smitte inn på Tautunet hadde det fått så store ringverknader for så mange, held ho fram.

Ho begynte å jobba på Tautunet då ho var 18 år og gjekk på studiespesialisering på Strand videregånde skole.

I byrjinga av pandemien då landet stengde ned fekk ikkje dei pårørande besøka sine familiemedlemmer i bu- og aktivitetssenteret på Tau. I den perioden jobba Eie på demensavdelinga.

– Viss eg trefte på pårørande på butikken som sakne sine, var det litt merkeleg at eg skulle få vera med dei eldre og ikkje dei, seier ho.

– Me som jobbar innan helse kan ikkje erstatta dei pårørande, men eg kjente på eit ekstra ansvar og me var endå meir bevisste på å bruka tid på personane, fortel 20-åringen.

Eg har alltid hatt lyst til å jobba med folk.

Serina Eie

Kan hjelpa

Serina Eie synest det gir ei god kjensle at nokon stoler på at ho kan hjelpa dei og at ho får til å hjelpa dei.

Eg saknar å kunna klemma på mormor og bestemor utan å tenka på at det kan vera farleg.

Serina Eie

Kjem kanskje heim til slutt

Serina Eie har både lyst å jobba med forskjellig som sjukepleiar og bu fleire stader både i inn- og utland før ho kanskje slår seg ned i heimkommunen til slutt.

– Dei eldre var leie seg

Dei eldre blei påverka av at dei ikkje fekk ha besøk av sine næraste.

– Dei var leie seg. Eg stod på balkongen saman med dei medan dei pårørande stod nedanfor og vinka. Du visste at dei hadde så lyst på ein klem frå barnebarna eller ektefellen. Det var spesielt å stå der og føla at du var den som vakta dei, seier Eie.

Hausten 2020 flytta ho til Oslo, for å studera til å bli sjukepleiar. Ho hadde eigentleg planlagd å reisa ei stund etter vidaregåande, men det sette koronaen også ein stoppar for.

– Eg budde i Oslo i vinter då det var så gale med mykje smitte. Dei stengde butikkar i mange veker. Då var det greitt å bu i ei kollektiv, og me har også blitt veldig gode venner, seier studenten.

– Korleis har pandemien påverka deg som person?

– Eg set meir pris på små ting enn før. Som det å kunna gå ut på byen med venner. Eg er jo 20 år, men det er ikkje ofte eg har kunna gjera det. Det å klemma mormor og bestemor utan å tenka på at det er farleg, svarer Fiskå-jenta.

– Treffa fem venninner å på gå kafé i staden for å bare sitja inne og sjå på Netflix, legg ho til.

Blir heime nokre månader

Ho kom heim på juleferie 16. desember, og hadde si første vakt på Tautunet tre dagar seinare. Ho skal jobba ein del i jula, og blir verande heime på Fiskå heilt til mars.

– Eg skal i praksis i psykiatriteneste på Jørpeland på nyåret. Det blir herleg å vera litt heime, spesielt sidan det nå er så mykje smitte igjen, peikar Eie på.

– Det kjennest tryggare å vera heime. Når eg bur i kollektiv kan eg ikkje styra kva dei andre gjer, i tillegg vil det halda fram med å vera mindre smitte her enn i Oslo, seier ho.

– Korleis opplevde du at smitten blomstra opp igjen etter den gradvise gjenopninga av samfunnet?

– Det var ganske kjipt. Då eg først høyrde at det hadde kome ein ny variant av koronaviruset trudde eg ikkje at konsekvensane skulle bli så store, seier Serina Eie.

Ho jobbar på Sofienberghjemmet ved sida av studia i Oslo.

Det blir ikkje storsamling med venner

– Då eg kom på jobb ein dag og såg at me skulle jobba med visir og munnbind, forstod eg at nå var det alvor igjen. Det er kjipt og trist. Eg hadde gleda meg sånn til å sjå igjen heile venninnegjengen heime, fortel 20-åringen.

– Det er trist at me ikkje kan møtast alle slik me hadde planlagd. Det blir avgrensingar for kor mange me kan vera under nyttårsfeiringa. Me er ein stor vennegjeng, då det er vanskeleg å avgrensa, held ho fram.

Frykta for å dra med seg smitte på jobben har ho alltid i bakhovudet.

– Eg har mange venner som jobbar på Jonsokberget og Tautunet som har det på same måten. Me seier til oss sjølve at me gjer vårt beste. På jobb er heldigvis haldninga slik at dei tenker at kven som helst kan bli smitta og at alle er så forsiktige som dei kan, fortel Eie.

– Men det kan ikkje vera kjekt å vera den som eventuelt skulle ha tatt med smitte. Eg veit at eg nok hadde takla å få korona sjølv, men det er dei eldre eg tenker på. I tillegg ville det ha blitt ei ekstra belastning for dei på jobb, seier ho.

– Føler eg gjer noko viktig

– Korleis påverkar pandemien tankane dine om framtida?

– Eg trur ikkje på at det tar heilt slutt. Eg ser for meg at det kan koma nye virus. Det kjem nok aldri til å bli heilt det same igjen. Me snakka om det i kollektivet ein dag kor bekymringslaust me levde før og at me ikkje trur me kjem til å leva på same måten igjen, seier Eie.

Ho valde sjukepleie-studium fordi ho liker godt å jobba med folk. I tillegg har ho blitt dratt med på ulike arrangement i regi av Livsglede for eldre av mora sidan ho var lita.

– Eg tenkte også på å bli lærar, men etter at eg begynte å jobba på Tautunet fann eg ut at eg likte å jobba innan helsefag. Det å føla at du er til hjelp, at nokon stoler på at du kan hjelpa dei og du klarer det. Å bli kjent med dei eldre og forstå kva dei vil og kva dei treng. Det gir ei god kjensle, fortel Eie.

– Nå har eg også jobba ein del innan heimesjukepleie, og det å få koma inn i heimane til folk, vera velkomen og oppleva den takknemlegheita dei viser, det gjer at du føler at du gjer noko viktig, fortset 20-åringen.

Blir kanskje lærar når ho blir eldre

Om ikkje pandemien hadde kome og ho hadde fått reist rundt omkring i verda etter vidaregåande veit ho ikkje om ho hadde begynt på sjukepleiarstudia.

– Eg var veldig usikker. Det stod mellom det og lærar, så viss eg hadde fått tid til å oppleva meir og tenka meir, kan det henda eg hadde vald annleis, seier ho.

Etter at ho er ferdig med bacheloren i sjukepleie har ho lyst å prøva ut forskjellige område som sjukepleiar.

– Det verkar veldig spennande å jobba på akuttavdeling eller med barn. Eg vil uansett prøva ut forskjellig, så får eg sjå kva eg føler eg passar best til.

Ho veit heller ikkje om ho blir sjukepleiar resten av livet.

– Det er travelt å jobba turnus og du blir sliten. Eg jobba turnus og i 100 prosent stilling i sommar, så eg fekk prøva det. Det kan henda eg vel å vidareutdanna meg til lærar når eg blir eldre, fortel Serina Eie.

Ho har lyst å prøva å bu litt forskjellige stader både i Norge og utanfor Norge.

– Eg kjem kanskje tilbake til Strand til slutt, sluttar 20-åringen.