Gå til sidens hovedinnhold

En mann fra Hommersåk var på vei til Gjesdal da han ble forbikjørt av en politibil – slik startet en underlig hendelse

En tidligere ustraffet person fra Hommersåk har møtt i retten for at han skal ha påvirket en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate å foreta en tjenestehandling. Politiet mener han gjorde dette ved bruk av vold på en øde parkeringsplass.

For abonnenter
(Sandnesposten)

Den uvanlige saken startet ved at mannen fra Hommersåk kjørte bil i Rettedalen i Gjesdal. Han ble forbikjørt av en uniformert politibil i full utrykning. Oppdraget gjaldt melding om en mulig suicidal person. Tiltalte ble irritert over politiets kjøring. Kort tid senere stanset han bilen ved «Storahuset» i Gjesdal, hvor politibilen sto parkert på et parkeringsområde.

Litt bortenfor sto en personbil parkert inn mot bygningen. Inni den bilen satt en politioverbetjent og snakket med pasienten. Den andre politibetjenten observerte at tiltalte holdt telefonen opp mot politibilen og parkeringsområdet. Tiltalte sto rundt 15 meter unna kjøretøyene. For politibetjenten fremsto det som om tiltalte filmet.

– Tiltalte mener han bare tok bilder, men det er ikke viktig for retten, sier dommen.

Politibetjenten gikk uansett bort til tiltalte, og ba ham om og ikke filme. Hun skal ha forklart at ambulansen var på vei. Tiltalte skal ha vært sint. Han sa til politiet at han hadde rett til å følge med på det som skjedde. Han var også sint på hvordan politiet hadde kjørt forbi ham.

Politiet snappet telefonen

Han etterkom ikke politibetjentens anmodning og fortsatte å holde telefonen i hånden.

– Den kvinnelige betjenten snappet da telefonen bort fra ham, sier dommen.

Tiltalte skal da ha blitt så sint at den kvinnelige betjenten valgte å kalle opp politioverbetjenten på sambandet.

– Hun svarte ikke, fordi hun hadde skrudd lyden på sambandet ned og var opptatt med å snakke med personen i bilen. Politibetjenten på utsiden var ukomfortabel, siden tiltalte var hissig, større og sterkere enn henne. Hun ba operasjonssentralen om å sende en ny patrulje. I mellomtiden la hun telefonen til tiltalte inn i politibilen.

Situasjonen eskalerte etter det. Den kvinnelige betjenten valgte å avbryte overbetjenten som da var i samtale med pasienten ved å åpne døren til personbilen. Tiltalte sto da i nærheten av denne bilen. Ambulansen kom også på et tidspunkt.

– Tiltalte var hissig og sint. Han ville ha telefonen tilbake og spurte om politiet hadde lov til å ta telefonen, sier dommen.

Oppga feil navn

Overbetjenten gikk ut av personbilen og ba om tiltaltes navn. Tiltalte ville ikke oppgi det. Hun skal ha spurt ham to ganger.

– Tiltalte oppga da et feil fornavn. Overbetjenten svarte at han hadde plikt til å si hele navnet. Den andre betjenten sto foran politibilen. Tiltalte skal ha vært hissig. Han gikk tett på henne og dyttet henne hardt én gang med begge hendene i brystet. Hun mistet balansen og gikk noen skritt bakover, til hun støtte med ryggen mot politibilen. Overbetjenten gikk bort til tiltalte og prøvde å ta tak i armen hans. I stedet fikk tiltalte tak i armen hennes og slang henne noen meter, slik at hun måtte ta flere støtteskritt.

Da valgte den andre betjenten å spraye tiltalte med pepperspray.

– Sprayen gjorde at hendene til tiltalte ble glatte. De to slet med å få kontroll på tiltalte med håndjern. Tiltalte strittet imot. De mistet håndjernene i bakken. Ambulansearbeideren tok opp håndjernene og satte den ene delen på tiltaltes arm, mens polititjenestekvinnene holdt tiltalte. Polititjenestekvinnene klarte deretter å feste håndjernene skikkelig og få kontroll på tiltalte, sier dommen.

Politioverbetjenten ble sykemeldt i tre dager etter hendelsen fordi hun fikk vondt i den ene hånden. Det hadde sammenheng med enten da tiltalte slang henne, eller da tiltalte satte seg til motverge under pågripelsen.

– I bevisbedømmelsen viser retten til tiltaltes forklaring om at han var sint på politiet som nektet ham å ta bilder med telefonen. Han var også sint fordi politiet fratok ham telefonen. Han hadde lov til å være der og ta bilder. Politiet hadde ikke rett til å ta telefonen. Han erkjente å ha skjøvet betjenten til siden med utsiden av armen, men hevder han ikke dyttet tjenestekvinnene.

– Han mente at han ble utsatt for mishandling fra polititjenestekvinnene. Han erkjente at han ikke oppga navnet sitt da politiet ba om det. Betjenten forklarte seg om opptakten, at tiltalte var sint for kjøringen og at hun nektet ham å filme. Hun fortalte om hvordan situasjonen eskalerte, og at hun kontaktet operasjonssentralen. Hun fortalte om dyttingen som beskrevet ovenfor og at hun måtte bruke pepperspray, sier dommen.

Politiet slettet bilder

Overbetjenten forklarte at hun ikke oppfattet det som hadde skjedd før betjenten åpnet døren til bilen hun satt i. Hun forklarte at tiltalte var hissig og sint og at hun prøvde å få navnet hans som beskrevet. Hun observerte at tiltalte gikk målrettet mot betjenten og dyttet henne som beskrevet inn i politibilen. Hun forklarte seg videre om problemer med å få påsatt håndjernene. Hun sa at tiltalte ikke forholdt seg rolig etter pågripelsen og at håndjernene da kan ha påført ham sår rundt håndleddene. Under pågripelsen ble tiltalte liggende på bakken, og det kan også ha påført ham smerter i kroppen, sier dommen.

Ambulansemedarbeideren forklarte seg også i retten, og beskrev håndgement.

Forsvarer anførte at politiet ikke hadde lov til å ta telefonen fra tiltalte, og at tiltalte bare hevdet sin rett.

– Det er dermed ingen lovlig tjenestehandling som ble forstyrret, og straffelovens paragraf 155 kommer ikke til anvendelse, mener advokaten.

Retten mener en slik tilnærming er en avsporing av hva som er selve tjenestehandlingen.

– Politiet var på stedet etter melding om en person som kanskje ville ta livet sitt. I den forbindelse ville de holde tiltalte på avstand. At telefonen ble tatt, skyldtes i første omgang at han ikke var tilsnakkendes. Det er sentralt for retten at tiltalte var så hissig og sint at politioverbetjenten måtte forlate personen i personbilen for å bistå sin kollega. Begge tjenestekvinnene måtte bruke tid på tiltalte, og ble forstyrret i utførelsen av arbeidet de var kommet for. Forstyrrelsen var i første omgang verbalt og utagerende, men ble etter hvert gjennomført ved vold, sier retten om hendelsen de mener er forsettlig.

– Tiltalte visste at politiet var på stedet av en grunn. Om han ikke visste nøyaktig hva som skjedde, har ingen betydning. Da tiltalte fortsatte å være sint og hissig overfor politiet, holdt han det for overveiende sannsynlig at politikvinnene ble forstyrret i arbeidet med å sikre stedet, oppdraget og opprettholde ro og orden. Om hans primære hensikt var å få tatt bilder av politibilen, og etter hvert for å få telefonen tilbake, så hadde han likevel forsett med å forstyrre politiets arbeid på stedet og at dette ble forstyrret ved utagering og vold. Tiltalte unnlot også bevisst å oppgi sitt fulle navn da politiet ba om det, sier dommen.

Retten mener at politiets håndtering av telefonen, at de snappet den fra ham og la den inni bilen, ikke er en slik provokasjon at den kan tillegges vekt i formildende retning.

– Retten trenger ikke å ta stilling til lovligheten ved akkurat disse handlingene. Retten mener at tiltalte vurderte situasjonen dårlig. Selv under hovedforhandlingen var det ingen tegn til selvkritikk i egen oppførsel. Tiltaltes fokus var tydeligvis at han hadde mistet telefonen og at det var politiet som mishandlet ham uten grunn. At politibetjenten, etter pågripelsen, slettet bilder på telefonen før hun ga den tilbake, er heller ikke en formildende omstendighet ved tiltaltes handling. Det er ikke holdepunkter i saken for å fravike utgangspunktet om fengselsstraff. At tiltalte er ustraffet er ikke tilstrekkelig for å idømme annen straff, mener retten.

Tiltalte idømmes ubetinget fengsel i 24 dager.

Kommentarer til denne saken