Istida var raus med morenemasser i Dalen. Morenen inneholdt store mengder sand og grus av gode kvaliteter.

Sanduttaket startet på begynnelsen av 60-tallet, og har pågått fram til dags dato.

De første års drift var ikke særlig belastende for miljø, naboer eller friluftsliv. Nå er det tatt i bruk større maskiner og vaskeanlegg. Belastningen på miljø er blitt større. Støvflukt fra store sand og gruslager, og ikke minst den store sedimentforurensingen til Jørpelandsvassdraget.

I 2009 ble det godkjent en reguleringsplan som åpnet opp for steinbruddsdrift ved Krossfjellet. For at steinbrudd skal kunne åpnes, må det gis tillatelse/konsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning. Saken skal ut på høring, berørte parter, naboer, lag og organisasjoner, samt kommunal og statlig forvaltning skal uttale seg. Dette ble ikke utført. Steinbrudd blir drevet ulovlig. Dette har kommunal og statlig forvaltning vært klar over. At denne ulovlige virksomheten har foregått i så mange år, er vanskelig å forstå.

Stangeland Maskin (SM) overtok anlegget i 2017. SM kjente til at steinbruddet manglet de nødvendige tillatelser.

19.02.2020 vedtok Strand kommunestyre ny reguleringsplan for Dalen steinbrudd. § 2 i reguleringsplan stiller krav til at det skal utarbeides driftsplan, som skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning, før åpning av steinbrudd. Denne driftsplan ble aldri laget.

Først høsten 2021, etter flere henvendelser fra Naturvernforbundet ble driftsplan og konsesjonssøknad sendt til Direktoratet for mineralforvaltning.

Parallelt med søknad om tillatelse/konsesjon til å drive steinbrudd går driften for fullt. Det blir som å starte bygging av et hus samtidig med at byggesøknad blir behandlet.

Det et stort ansvar det kommunale forvaltningssystem er satt til å administrere. Saken med SM, som har drevet steinbrudd i Dalen uten tillatelse/konsesjon, gir bekymring angående likhet for regelverket.

Knusing og bearbeiding av stein fra sprengt fjell produserer mye finstoff. Dette finstoffet blir transportert med bekker ut i Dalavatnet og ført nedover i vassdraget. I tillegg kommer kjemikalierester etter sprengning. Nitrogen og ammonium.

Finstoff fra steinbrudd og sandtak har partikler som er knust. Det blir som glasskår, de setter seg fast i gjellene til fisk og andre organismer som har gjeller. Forurensingen har og påvirkning på gyteområder, hvor fiskeegg kan bli tildekt av finstoffet. Jørpelandsvassdraget er anadront med aktive og økonomiske tiltak fra stat, kommune og kraftselskap for å sikre stammen av laks og ørret.

Forurensingsforskriften har satt en maksgrense for hvor stort utslippet av finstoff fra steinbrudd og sandtak kan være. For å imøtekomme kravene til utslipp har de kommunale reguleringsbestemmelser bestemt at det skal etableres sedimentbassenger.

Sedimentbassenger har til oppgave å bremse opp det forurensede vannet, og at slammet blir igjen i bassengene. Slik at kvaliteten på utslippsvannet blir i henhold til etablerte forskrifter.

SM har aldri bygget sedimentbasseng. Forurenset vann blir drenert til Dalavatnet hver gang det er døgnnedbør fra 10 mm og oppover.

Tilsynsmyndigheter, Strand kommune og Statsforvalter har ikke kontrollert forholdene før bekymringsmeldingene kom i sommer.

Etter varsel fra Naturvernforbundet ble det utført en befaring av Strand kommune i 2018. Tilsynsrapporten påla SM å rette opp i flere forhold. Blant at for system for oppsamling og sedimentering måtte etableres umiddelbart. Dette er fortsatt ikke utført.

I 2020 etablerte SM et vaskeanlegg for sand og grus i sandtaket. Rent vann ble pumpet opp fra Dalavatnet og brukt i vaskeprosessen. Urent vann ble lagret i noen groper. Fra den siste gropa lakk det forurenset vann ut i Dalavatnet. SM ble konfrontert med dette i Strandbuen 23.06.2021 Tommy Stangeland hos SM beklaget utslippet og lovet at dette ikke skulle skje igjen.

Nå har SM bygget om anlegget, og vann fra vaskeprosess blir ledet rett ut i Dalavatnet. Fra uhell til bevisst handling.

På myra rett før Liarvatnet ligger Revatjødna. Dette området er klassifisert som en nøkkelbiotop.

Nøkkelbiotop er et område som er særlig viktig for bevaring av det biologiske mangfoldet, fordi det inneholder naturtyper eller plante- og dyrearter, signalarter, som er sjeldne i landskapet.

De siste dager har finstoff fra Stangeland sitt steinbrudd ødelagt tjern og myrområde.

Det har i løpet av sommer og høst vært en rekke oppslag i media om forurensingen fra sandtak og steinbrudd. Strand kommune og Statsforvalter er varslet flere ganger og har vært på befaring. Statsforvalter som er forurensningsmyndighet har både forlangt stopp og truet med tvangsmulkt for at SM skulle rydde opp i forholdene. På tross av dette fortsetter driften og forurensingen.

Jørpelandsvassdraget har hatt store utfordringer opp gjennom årene. Det begynte med Lyse sine store utbyggingsplaner på begynnelsen av 80-tallet, som ble skrinlagt. Senere kom byggingen av Jøssang kraftverk, og det ble avsluttet med kommunens nei til konsesjon for utbygging av Lågalia.

At framtidstrusselen for Jørpelandsvassdraget skulle bli forurensing med kommunal og statlig forvaltning passiv på sidelinja, den så jeg ikke komme.