Raymond og Inger vil lage ridebane på gårdens flate mark. Kommunen foreslår å legge den i bratt bakke

OVERRASKET: Raymond og Inger Fosse får ikke lage ridebane på jordet i bakgrunnen.

OVERRASKET: Raymond og Inger Fosse får ikke lage ridebane på jordet i bakgrunnen. Foto:

Inger og Raymond Fosse tok over gården på Heggheim i fjor. Da de ville sette opp ridebane på et ledig areal fikk de nei av kommunen. Fosse har klaget på vedtaket og saken skal nå avgjøres av politikerne.

DEL

Paret tok over gården i september i fjor, og de driver hovedsakelig med sauehold. Inger Fosse forteller at planen har vært siden de tok over gården å opprette en ridebane.

– Vi har snart klar stallplass, og vi håper på å ha to hester her i første omgang, sier Inger Fosse.

De sendte før jul en søknad til kommunen om å få lage en ridebane på en del av gårdens areal. En søknad de anså som kun en formalitet. De ble derfor overrasket da de fikk avslag på søknaden.

– Vi så ikke for oss at vi skulle få avslag. Vi har forståelse for at kommunen er bekymret for jordvernet, men vi er ikke enige i konklusjonen til kommunen, sier Fosse.

HEGGHEIM: På dette jordet ønsker Inger og Raymond Fosse å lage en ridebane, på rundt 1,5 dekar.

HEGGHEIM: På dette jordet ønsker Inger og Raymond Fosse å lage en ridebane, på rundt 1,5 dekar. Foto:

Jordvernet avgjorde

Strand kommune viser til jordloven i sin konklusjon, der de gir avslag på søknaden. Landbrukssjef i Strand kommune, Trond Leirflåt sier at lokasjonen til ridebanen gjør at det ikke var noe annet alternativ enn å gi avslag.

– For oss er det hensynet til jordvernet som avgjør saken. Fulldyrket jord bør ikke brukes til annet enn jordbruk. Hvis man først graver bort jorden, er den vanskelig å erstatte, og vil ikke lenger ha samme kvalitet, sier Leirflåt.

LANDBRUKSSJEF: Trond Leirflåt.

LANDBRUKSSJEF: Trond Leirflåt. Foto:

Han understreker at det er selve plasseringen av ridebanen som avgjør saken, ikke formålet som arealet skal brukes til.

– Vi synes det er synd at de ikke får bygge. I utgangspunktet synes vi det er flott at de vil lage en ridebane. Vi forsøkte å foreslå en annen plassering av ridebanen på gården, men dette viser seg å bli vanskelig å gjennomføre, sier Leirflåt.

Kan øke arealet av dyrkbar mark

Det alternativet som kommunen foreslår ligger på nedsiden av gården, i en bakke som har en høydeforskjell på 13 meter fra topp til bunn.

– Det er ikke mulig å drive en forsvarlig ridebane på det området som kommunen foreslår, det er helt uaktuelt, sier Raymond Fosse.

ULENT TERRENG: Raymond Fosse viser bakken hvor kommunen foreslo en alternativ løsning. Ifølge Fosse er det en høydemeter på 13 meter på arealet.

ULENT TERRENG: Raymond Fosse viser bakken hvor kommunen foreslo en alternativ løsning. Ifølge Fosse er det en høydemeter på 13 meter på arealet. Foto:

Fosse har sendt inn klage på vedtaket fra kommunen. De mener vedtaket virker urimelig, ettersom vurderingen til kommunen selv konkluderer med at en ridebane på dyrket mark ikke vil føre til irreversibel skade. I vedtaket skriver kommunen følgende:

«Ein kan ikkje sjå at tiltaket med sitt omfang vil bidra til ein samla belastning som medfører irreversibel skade på det naturmangfaldet som er på/i omsøkt område (§§10,12) eller vere til sjenanse på anna måte, ved ei etablering av ridebane på fylldyrka jord.»

– Det er enkelt å gjøre om til dyrket jord igjen når ridebanen ikke skal være i bruk. Det vil heller ikke gå ut over vår produksjon av mat til våre sauer, selv om vi har til hensikt å øke besetningen, sier Inger Fosse.

– Å lage en ridebane her er ikke til hinder eller ulempe for noen. Hestehold passer veldig bra sammen med sauehold, legger hun til.

Ifølge Fosse kan arealet med dyrket mark økes på gården dersom det er behov for det, også selv om en eventuell ridebane bygges.

Klagen avgjøres i forvaltningsutvalget

Striden skal nå avgjøres politisk i forvaltningsutvalget den 5. februar.

– Klagen blir tatt opp i forvaltningsutvalget, og hvis klagen ikke blir tatt til følge der så vil den bli avgjort av fylkesmannen, sier Leirflåt.

Raymond og Inger Fosse håper at de får en bedre forklaring på hvorfor det ikke kan lages ridebane.

– Vi vil gjerne ha en begrunnelse på hvorfor det for eksempel er greit å plante juletre på dyrket mark, men ikke å lage en ridebane, som er mye lettere å gjøre om til dyrket mark igjen. En ridebane som foruten hesteaktivitet kan brukes i drift med både sau og midlertidig lagring. Vi lurer på hvorfor det holdes igjen på aktivitet og mulighet for tilleggsnæring i landbruket, derfor klaget vi på vedtaket, sier Fosse.

Artikkeltags