«Her ser vi at vi ikke kan ha tiltro til at Strand kommune ivaretar mennesker med psykisk utviklingshemming»

Av

– Jeg er verge og har vært det i over 20 år. Jeg ønsker å belyse hvordan denne prosessen oppleves for brukere, pårørende og verger, skriver Siri Berge Ravnås om saken om Holta gård.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg viser til referatsak som er sendt til levekårsutvalget, kommunestyret og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Jeg er verge og har vært det i over 20 år. Jeg ønsker å belyse hvordan denne prosessen oppleves for brukere, pårørende og verger.

I referatsaken som er signert kommunalleder Adriaan Shönhage, blir det informert om at pårørende og verger har blitt kontaktet etter at Strand kommune sa opp avtalen med Holta gård. Jeg har etterspurt skriftlig tilbakemelding fra kommunalleder og virksomhetsleder etter at jeg via andre fikk informasjon om at dagtilbudet på Holta gård skulle opphøre fra 01.01.21. Min henvendelse til Strand kommune er datert den 27.09.20.

Jeg har enda ikke mottatt noen form for skriftlig tilbakemelding, men muntlig informasjon fra virksomhetsleder som kort fortalte at tilbudet på Holta opphørte, med en forklaring som kunne tyde på at det skyldes covid-19 og vansker i forhold til smittevernregler.

Jeg ønsket å få vite hvorfor jeg som verge ikke hadde fått noe orientering på et tidligere tidspunkt, og at jeg ønsket et skriftlig vedtak på hva det nye dagtilbudet skal bestå av fremover.

Virksomhetsleder beklaget at det hadde vært en dårlig prosess, og at jeg skulle få et formelt vedtak. Virksomhetsleder informerte hva det nye dagtilbudet skulle inneholde og at det var viktig å inkludere mennesker med psykisk utviklingshemming i det ordinære arbeidslivet, noe jeg selvfølgelig kan være enig i.

Men her har vi en lang vei å gå i vårt samfunn. Det er nok svært sjelden at mennesker med utviklingshemming er i ordinært arbeid. Det er flere som trenger de bedriftene og arbeidsplassene som kan inkludere mennesker som faller utenfor arbeidslivet av forskjellige årsaker. Jeg tenker da på inkluderingsdugnaden og det samfunnsansvaret det er å inkludere mennesker med ulike utfordringer i arbeidslivet.

De fleste som har en utviklingshemming, har en inntektssikring i form av en uføretrygd. De vil ikke bli prioritert i forhold til oppfølging med tanke på fremtidig ordinært arbeid. Avanti som er en arbeidsmarkedsbedrift i Strand kommune har flere arbeidsplasser for denne gruppen, men etterspørselen etter plasser ved Avanti er stor.

I referatsaken som jeg viser til blir det beskrevet at brukere og ansatte opplever mindre utagering og mindre tvangsbruk som skyldes bedre tilpasset aktiviteter for den enkelte bruker. Hvordan kan dette dokumenteres etter så kort tid? Jeg vil tro at det kan være vanskelig å dokumentere når flere av aktivitetene foregår i 1 til 1 situasjoner, og ikke i et større fellesskap med andre brukere og ansatte.

At en godt voksen person med ulike utfordringer skal delta i postkjøring i kommunenes tjeneste stiller jeg meg tvilende til kan fungere på en tilfredsstillende måte. Spesielt når utfordringen handler om å komme seg inn og ut av offentlige bygg, nettopp i disse situasjonene vil utrygghet og angst forekomme, hvorfor skal vi utsette noen for dette når dagtilbudet har fungert bra på Holta gård i flere år.

Vi er forskjellige og har ulike behov, jeg er enig i at tilbudet må være individuelt tilpasset den enkelte. I referatsaken står det følgende «Rådmannen mener at brukerne blir bedre ivaretatt på en annen måte som er tilpasset deres atferd og som gir en meningsfull hverdag i det tilbudet som nå er foreslått». Hva betyr egentlig dette? Er postkjøring tilpasset brukerens behov og atferd, jeg mener at det dessverre er langt fra tilpasset og meningsfylt.

Hvor er brukermedvirkningen i denne saken? I referatsaken står følgende «pårørende og verger har blitt kontaktet etter at kommunen sa opp avtalen og har fått en orientering. De er også blitt invitert til å bidra med forslag til nye dagaktivitetstilbud for brukerne». Informasjonen har vært mangelfull og jeg har bedt om en orientering. Jeg har ikke fått skriftlig informasjon eller vedtak om hva tilbudet skal inneholde, jeg er ikke blitt invitert til å delta med noen form for innspill til nye dagaktivitetstilbud.

Mennesker med psykisk utviklingshemming er en gruppe som ofte blir diskriminert i samfunnet, til tross for dette har både brukere, pårørende og verger som regel tiltro til at kommunen gjør det de skal for å sikre at denne gruppen får de tjenestene som de har krav på. Her ser vi tvert imot at vi ikke kan ha tiltro til at Strand kommune ivaretar brukere.

I lov om kommunale helse – og omsorgstjenester § 3–10 står det; Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse og omsorgstjeneste. Kommunen skal sørge for at virksomheter som yter helse – og omsorgstjenester omfattet av loven, etablerer systemer for innhenting av pasienter og brukeres erfaringer og synspunkter. Kommunen skal også legge til rette for samarbeid med brukergruppens organisasjoner.

I Strand kommune har vi dessverre ikke en brukerorganisasjon for denne gruppen som er aktiv. Nettopp i slike saker bør brukerorganisasjoner rådføres og lyttes til.

Skal Strand kommune tilby gode tjenestetilbud for denne brukergruppen, så er brukerkunnskap nødvendig. Brukerkunnskap omfatter individuell kunnskap om den enkelte brukers liv og erfaringer, eller kunnskap om det å være pårørende. Dette sier noe om at her har det sviktet på flere områder.

I referatsaken blir det beskrevet at de ansatte har jobbet for å få til et godt og forsvarlig dagaktivitetstilbud. Det det kan være at intensjonen er god, men det er svært uheldig at ikke brukermedvirkning er ivaretatt i denne prosessen. I tillegg må det være mulig å se at det er behov for ulike dagaktivitetstilbud som er utformet i sammen med brukere og tilpasset den enkeltes behov og ønsker.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken