«Takk til selskapene som har drevet ruta i alle år»

VERDIG AVSLUTNING: – Hurtigbåten til Jørpeland kunne også fortjent en verdig avslutning etter 38 år i tjeneste for pendlerne, skriver Tor Marlow Barka.

VERDIG AVSLUTNING: – Hurtigbåten til Jørpeland kunne også fortjent en verdig avslutning etter 38 år i tjeneste for pendlerne, skriver Tor Marlow Barka. Foto:

Av
DEL

MeningerSer i avisa at pendlerbåten til Jørpeland har bare dager igjen, og tenker på alle reportasjer det har vært om Tau-ferjas endelikt. Hurtigbåten til Jørpeland kunne også fortjent en verdig avslutning etter 38 år i tjeneste for pendlerne. Så derfor dette innspill for dem som ikke var med den gangen da ruta etter mye om og men, ble opprettet. Jeg tok et dypdykk i gammelt arkiv, men tror kanskje også at både avisene Strandbuen og Stavanger Aftenblad har gamle leserbrev og reportasjer gjennom mange år.

Behovet for bedre forbindelse til Stavanger oppsto etter stålverkskonkursen i desember 1977 da rundt 800 ansatte mistet jobben. Ca. 200 fikk jobben tilbake da Stålverket startet opp igjen våren 1978, men de aller fleste måtte finne seg ny jobb. Akkurat da var oljeeventyret kommet i gang, og behovet for arbeidsfolk i Nordsjøen og landbasert oljeindustri gjorde at de fleste arbeidsledige fikk seg jobb på andre siden av fjorden.

Selv fikk jeg jobb i Hillevåg, og det ble daglig pendling med buss til Tau, ferje til Stavanger og videre med buss til Hillevåg. Mange måtte reise lengre, men også kortere, til Stavanger sentrum eller Rosenberg Verft på Buøy. Når alle skulle samtidig hjem igjen, måtte mange stå på bussene fra Tau kai til Jørpeland.

Etter hvert ble det for min del klart at dette ikke ville gå i lengden. En lang arbeidsdag fra kl. 06 til 17 inkludert en slitsom/ubehagelig reise, ble drivkraften til å få hurtigbåten som den gang gikk til Jørpeland kl. 10 og kl. 14, inn på rutetider som passet pendlerne.

Det var fylket som måtte overbevises, og veien gikk via Strand kommune. Men jeg ble overrasket da svaret først var nei. De ville ikke støtte forslaget fordi Jørpeland ikke skulle bli en «soveby». Siden alternativet for mange av oss kunne bli å flytte til Stavanger, kunne vi ikke gi oss der.

Med god hjelp fra andre pendlere gjennomførte vi en spørreundersøkelse på Tauferjene, og med denne fikk vi Strand kommune med på laget. Neste hinder var Rogaland fylkeskommune. Det måtte både avisinnlegg og intervjuer i aviser og etter hvert NRK-lokalradioen før vi endelig fikk fylkespolitikerne med på å søke Samferdselsdepartementet om å få omregulert hurtigbåttidene til Jørpeland slik at pendlerne kunne få glede av den.

Stor var overraskelsen om morgenen den 16. september 1980 da NRK-lokalradioen ringte og helte kaldt vann i blodet. De hadde snappet opp at departementet hadde avslått å endre tidene til hurtigbåten, og ville ha intervju på direkten.

Ordføreren i Strand, Gunnar Fatland, var ikke sen med å forfatte et iltert brev til departementet. Litt senere viste det seg at et nytt lovforslag var godkjent. Det gikk ut på at det fra 1. januar 1981 var fylket som skulle bestemme over båtrutene. Dermed var det duket for første avgang fra Vågen på Jørpeland den 2. januar 1981 med glade pendlere og mediedekning.

Ringbuss fra byggefeltene til båten sørget Østerhus Bilruter for den 1. februar. En ny epoke var startet, og vi som ville fortsette å bo på Jørpeland og pendle til Stavangerområdet, kunne lene oss tilbake i myke seter og suse over fjorden på under 25 minutter. Sykler fikk vi også ha med, og selv kunne jeg tilbakelegge distansen fra Førland i utkanten av Jørpeland til sør i Hillevåg på 1 time fra dør til dør.

En ny pendlerundersøkelse ti år senere (1991) viste at en kunne fylle pendlerbåten to ganger morgen og kveld. Vi opprettet Strand Pendlerforum med pendlerrepresentanter for både Tauferja, Høgsfjordferja og hurtigbåtene fra både Jørpeland og Tau, og ble enige om en prioritert rekkefølge for tiltak, slik at vi ikke skulle bli spilt opp mot hverandre av verken båtselskap eller fylke.

Med god hjelp fra Strand kommune lyktes vi med å få enda en avgang til Jørpeland morgen og kveld, slik det har vært fram til i dag for om lag 250 arbeidspendlere.

Pendlerforumet har gjennom årene hatt mange engasjerte ledere som har stått på for både universalkort-priser, bedre båtmateriell og økt kapasitet, i tillegg til sikkerhet som kom i fokus etter at hurtigbåten Sleipner kolliderte med holmen Bloksen mellom Haugesund og Bømlo og forliste i november 1999 med 16 omkomne.

På vår egen hurtigbåt hadde vi aldri hatt en realistisk redningsøvelse, og båten hadde redningsvester som ville knekke nakken på den som hoppet på sjøen med vesten på. Og dette var godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Vestene ble skiftet ut etter en reportasje i Stavanger Aftenblad.

Takk til selskapene som har drevet ruta i alle år, og honnør til mediene som har hjulpet oss med reportasjer for å sette søkelys på våre behov. Særlig Stavanger Aftenblad, siden vi ofte jobbet mot fylkespolitikere og båtselskap på stavangersiden av fjorden. Men også NRK-Lokalen som ofte tok kontakt når de snappet opp nye ting som angikk vår ruteforbindelse.

Selv hadde jeg min siste pendlerreise i 2007 til fordel for en enklere hverdag med ny jobb på Stålverket.

Artikkeltags