(Halden Arbeiderblad)

Om du har en analog klokke stående på nattbordet må du natt til søndag 30. oktober klokken 03:00 huske å stille klokken én time tilbake i tid. Vi er da tilbake til vår normaltid, altså vintertid, som ligger UTC+1.

Venter på EU

Norge hadde sommertid første gang i 1916, deretter i 1940-1945, 1959–1965 og så hvert år siden 1980.

Det er fortsatt uklart hvor lenge vi skal fortsette med normaltid og sommertid. Norge venter nå på at EU-landene skal ta stilling til et forslag som innebærer at man skal slutte å stille klokka.

Sverige, Danmark og Finland har samme type ordning som oss med sommertid, men det har ikke Island og Russland.

Insektsamling

Den historiske grunnen til sommertidsordningen var energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.

Om du sliter med å huske hvilken vei klokken skal stilles når er en god huskeregel at man på våren ser frem til sommeren, og dermed stiller klokken frem. På høsten derimot lengter man tilbake til sommeren, og stiller klokka tilbake.

Historikk

Meningen med sommertid er å legge til rette for en bedre utnyttelse av dagslyset. En slik virkning oppnås hvis man i normaltid står opp om morgenen etter at det er blitt lyst og legger seg om kvelden etter at det er blitt mørkt, men hvor mye dette betyr i praksis er avhengig av både tiden på året og hvor langt nord (sør) en oppholder seg. I Norge, og i særlig grad i Nord-Norge, er det for eksempel i store deler av sommerhalvåret dagslys både tidlig om morgen og sent om kveld.

Før oppfinnelsen av glødelampen på slutten av 1800-tallet var kunstig belysning en stor utfordring, og det var viktig å utnytte dagslyset best mulig. Ideen til å forskyve klokketiden for å bedre utnyttelsen av dagslyset ble fremsatt allerede i 1784 av den amerikanske fysikeren Benjamin Franklin. Hans begrunnelse var å spare energi. Hvis de daglige aktiviteter i større grad kunne foregå i dagslys, vil man bruke mindre olje til oljelampene.

Imidlertid skulle det gå mer enn 130 år før ideen ble satt ut i praksis. Det skjedde under første verdenskrig, til å begynne med i noen av de krigførende land (Tyskland, Storbritannia, Frankrike), deretter også i flere andre land. I mellomkrigsårene hadde man ikke sommertid, men under andre verdenskrig ble den på nytt innført i en rekke land, i enkelte land til og med i utvidet omfang. Storbritannia hadde således i 1941–1947 to timer sommertid i sommerhalvåret og én time i vinterhalvåret.

I Norge ble sommertid gjennomført i 1916 og gjenopptatt fra 1940 til 1945. Fra høsten 1940 til høsten 1942 var det også sommertid om vinteren. Sommertid ble også praktisert i perioden 1959–1965, men ordningen var sterkt omstridt, og i mai 1965 vedtok Stortinget at dette året foreløpig skulle være det siste.

I 1980 ble sommertid på nytt innført i Norge. På den tid hadde alle EU-land sommertid, men med forskjellige start- og sluttidspunkter. En slik ulik praksis kunne skape forvirring og EU innførte derfor sin første regulering av sommertid i 1981. I EU-direktiv 2000/84/EF angis start og slutt for sommertid. Norge valgte da å følge samme praksis som resten av Europa for denne ordningen.

Spørsmålet om sommertid ble igjen aktualisert i 2018 da EU-kommisjonen gjennomførte en kartlegging av EU-borgeres holdning til sommertid. Etter at en avstemming blant 4,6 millioner utvalgte EU-borgere viste et klart flertall mot sommertid, la EU-kommisjonen fram et forslag om å avvikle ordningen.

Kilde: Store Norske Leksikon