På tur til Vika fant jeg i grøftekanten den fuglen som er avbildet her. Bakgrunnen var at jeg hadde sett et fuglepar fly oppskremt over Fossmark veien flere ettermiddager tidligere.

Jeg klarte ikke å observere arten, men jeg gjenkjente den der den lå i veikanten.

Ved ettersyn viste det seg å være en Dobbeltbekkasin. Den kan fly i opptil 97 km/t og er den raskeste av trekkfuglene. Om vinteren oppholder den seg i Afrika sør for Sahara. Det er en utrydningstruet art.

Dette var den siste uka i februar, og ettersom fuglen livnærer seg først og fremst på barmark, hadde den nok bommet på kalenderen med snø og is over det hele!

Jeg løftet fuglen, kjente på den. Den besto for det meste fjør, skinn og bein! Jeg tok den med meg og la den i fryseboksen for utstopping!

Den «ulykkelige fuglen» talte til meg. Denne mesterflygeren, med et ettermæle av storhet, hadde endt sine dager i en grøftekant på Forsand. Jeg måtte børste den for skitt og støv og bære den hjem i hus. Jeg ville ikke at denne storhet av en fugl skulle være glemt for alltid.

Jeg ville ha den i huset til min dødsdag!

"Det ikje greit å vera foggel i dag", synger Gunnar Roaldkvam.

Et gammelt skriftsted dukket opp i tanken min fra Luk. 12; 6–7 Selges ikke 5 spurver for to skilling? Og ikke en av dem er glemt hos Gud. Men til og med hvert hår dere har på hodet, er talt. Frykt ikke! Dere er mer en mange spurver.

Det er en lykke å bli plukket opp av Guds sønn fra «livets grøftekant». Og få komme inn i varmen og bli plassert på hedersplassen i hans rike!