Gå til sidens hovedinnhold

Jørpeland kirke: Nå er tiden inne for omsorg og innsats

Når vi i dag tenker på Jørpeland kirke, er det med dyp uro, sorg og for enkelte med sinne. For egen del er jeg bekymret for den videre utvikling for menigheten knyttet til Jørpeland kirke, skriver den første presten i Jørpeland kirke.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For dem som ikke kjenner meg, var jeg den første presten med arbeidssted i Jørpeland kirke. Der hadde jeg arbeidet mitt fra 1978 og i 20 år framover.

Jørpeland kirke var i den første tiden bare i bruk for søndagsgudstjenester. Etter hvert ved hjelp av mange frivillige medarbeidere, ble mange aktiviteter knyttet til kirka. Etter noen år var det til stor glede for oss alle, lys i kirka nesten hver kveld på grunn av ulike aktiviteter for alle aldersgrupper.

Mange gledet seg over denne utviklingen, og de to prestene som har senere hatt arbeidet sitt i kirka, fortsatte dette arbeidet og ved hjelp av stadig flere både ansatte og frivillige medarbeidere. Det har også vært en betydelig vekst i antall gudstjenestedeltakere, noe vi alle er glade og takknemlige for.

Som prest i menigheten gjennom så mange år, møtte jeg mange mennesker som var glade i kirka si. For denne kirka har gjennom sin 50-årige historie vært ramme for viktige hendelser for Jørpelands befolkning, i glede og i sorg. Så mange flere enn de som går i kirka til vanlig, bekjenner sin tro på Gud, og det har i alle år vært til stor oppmuntring og glede for meg.

Uansett hvilken side vi havnet på i denne vonde konflikten, så har vi det vanskelig.

Ingvar Dragsund

Når vi i dag tenker på Jørpeland kirke, er det med dyp uro, sorg og for enkelte med sinne. For egen del er jeg bekymret for den videre utvikling for menigheten knyttet til Jørpeland kirke.

Her er det snakk om Guds rike knyttet til kirka. Guds rike er så mye, mye større enn oss alle. Det er en usynlig størrelse som bare Gud har oversikt over. I denne sammenheng dreier det seg verken om sokneprest eller biskop. Her står det om viktigere forhold. At vi som de enkelte troende knyttet til kirka, har vårt åndelige hjem i Guds rike knyttet til denne kirka.

I tidligere tider ble menigheten kalt vår mor. Dette er et uttrykk med klare bibelske overtoner. Nå har vår mor det vanskelig. Kan virkelig noen av oss forlate vår «syke mor»?

Vi må omtale hverandre med respekt og omtanke. Det er den eneste måten vi kan komme videre på.

Ingvar Dragsund

Nå er tiden inne for omsorg og innsats. Vi må mer enn noen gang støtte opp om gudstjenestene våre når de en gang kommer i gang igjen. Mer enn noen gang må vi fortsette det frivillige arbeidet i menigheten. Nå må vi støtte opp om Jørpeland menighet!

Uansett hvilken side vi havnet på i denne vonde konflikten, så har vi det vanskelig. Noen av oss er dypt fortvilet. Slik er det også med meg. Men jeg må innrømme at jeg blir forskrekket over språkbruken og holdningen enkelte viser mot sine åndelige søsken.

Slik kan vi ikke ha det! Vi må omtale hverandre med respekt og omtanke. Det er den eneste måten vi kan komme videre på.

Biskopen har avsluttet saken rundt soknepresten. Nå er det Jørpeland menighet som trenger vår omsorg og handling.

Les også

Splittelse i Jørpeland menighet: Ledere, dere i posisjon, medarbeidere, rådsmedlemmer og menighetsfeller, oss alle sammen – det er tid for å lede!

Les også

«Uansett utfall av striden, vi skal leve sammen også etter at den er endelig avsluttet»

Les også

«Jeg er kanskje blåøyd, men jeg tror at vi nå etter hvert som vi får ryddet opp kan se fremover»

Les også

Flere truer med å melde seg ut av statskirken om soknepresten ikke får stillingen sin tilbake

Les også

Sjelesørgaren

Kommentarer til denne saken