Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I dag vil jeg frembringe en takk til den frie presse og stille i front vår kjære lokalavis, Strandbuen!
Bakgrunnen for min begeistring av avisen, bygger på flittig bruk av nettavisen. Nå innser jeg at jeg også trenger papirutgaven for å være sikker på at jeg får med meg mer av det som skjer i mitt nærområde og slik få være med å fremme de mange gode sakene som jeg får kunnskap om gjennom avisen vår.
For at avisen skal være i stand til dette, trenger den informasjon! Derfor trenger avisen å få komme inn i de såkalte «hemmelige rom» i kirkestriden på Jørpeland. Ikke først og fremst for at leserens nysgjerrighet skal bli utfordret, eller for å skade meningsmotstandere, men for at befolkningen skal få innsyn i det som skjer, og få komme konstruktivt på banen! Også i de sakene som utenforstående synes lukter ondt, slik som «personalsaken» knyttet til vår kjære sokneprest Bård Boye, må avisen få tilgang til!
Strandbuen fekk ikkje vera til stades under det ekstraordinære møtet i Strand kyrkjelege fellesråd torsdag på grunn av smittevern: – Dette opnar opp for spekulasjonar
«Kunnskap skal styra rike og land,» slik lyder det vakkert fra en av våre kjære fedrelandssanger. Men for at det skal kunne skje, må vi ha en åpen kirke! En slik kirke som Jesus selv var prototypen på. Ytterdørene til de «hellige rom», må bare unntaksvis være lukket! Det er livsfarlig for kirken når den lukker dørene, og slik som jeg forstår Bårdsaken, skjuler seg bak taushetsplikten.
Slik kan meningmann bli utestengt for innflytelse og føre til at vi alle sitter igjen med «svarteper», og gjør oss alle til tapere.
Avdøde biskop Erling Utnem var en bauta i norsk kristenliv. Det blir sagt om ham; at han med mildhet og varme kalte folk til omvendelse, bot og levende kristendom. Han skrev også i sin tid boken «Troen kan ikke tie».
Kyrkjekonflikten på Jørpeland skaper økonomisk trøbbel. Kan føra til nedbemanning
Han brant for «en radikal kirke» som ikke tidde om synd og urett, men tok et brutalt oppgjør med den, koste hva det koste måtte! Vi kan enda i takknemlighet høre ekkoet av vekkerrøsten gjennom hans mange bøker.
Det er den ydmyke, angrende, vekkelsesånden vi sårt trenger hos oss, skal vi komme videre i vårt gudstjenesteliv.
Det vil bli en ulykke for oss om vi lukker oss inne i vårt «fromme rom» og soper «løgnen» under teppet, eller kler løgnen i «fromhetens skitne drakt» Da blir Kirken selv en skam for kirken selv og for verden den skal betjene. Å fremme halvsannheter er «uren» kristenvandring!
Kirkens stengte dør, tror jeg journalisten i Strandbuen ble et offer for. Hun hadde gode hensikter med å få være stede, men ble utestengt. Vi spør: Var det under dekke av taushetsplikten!? Nei, ble det hevdet! Det var på grunn av koronaen!?
Ei gruppering i kyrkja på Jørpeland ønskjer at kyrkja skal bli meir sjølvstyrt
Vi sitter igjen med det alvorlige spørsmålet: Hva er det som er sant og hva er løgn i denne saken? For det må være noen som ikke tar det så nøye med sannheten!
I kirken vår har det de siste årene ropt etter mer demokrati. Mange «hellige røster» lider over at menighetens hjerte og munn blir forseglet! Noen i kirken lytter og kommer med forgjeves tiltak!
Slik jeg forstår «personalsaken», vil ikke frihetskampen vår lykkes! Det er en stor og alvorlig sak vi er vitne til på Jørpeland. Splittelsesuhyret banker i disse dager på kirkedøren vår. Det er en skjebnetid for Det Åndelige Fellesskapet i regionen vår! Det gjelder vår framtid. Måtte vi på Jørpeland igjen glad kunne bekjenne: Jeg tror på en hellig alminnelig kirke!
Igjen en takk til Strandbuen som ønsker å stå fram for sannheten!