«Tanken på å la et koronavirus bre seg i en overbefolket flyktningleir, er for krevende til å bli sittende passiv»

VIL HENTE: Strandbuen-redaktør, Jens Bjørheim, støtter de som vil hente barn fra flyktningleiren Moria på Lesvos i Hellas til Norge. (Foto: Wikimedia Commons)

VIL HENTE: Strandbuen-redaktør, Jens Bjørheim, støtter de som vil hente barn fra flyktningleiren Moria på Lesvos i Hellas til Norge. (Foto: Wikimedia Commons)

- Vi kan ikke hjelpe alle, men vi kan berge noen. Norge kan sette seg i det europeiske førersetet og håpe på smitteeffekten, skriver Strandbuen-redaktør, Jens Bjørheim, om situasjonen i flyktningleieren Moria i Hellas.

DEL

LederPå den greske øya Lesvos ligger flyktningleiren Moria. En leir beregnet for 3000 mennesker, men som i dag er oppholdssted for rundt 20000 personer.

Det må være rett å si at menneskene her lever i elendighet. Andre ord er ikke dekkende når vi vet at inntil 200 personer må dele på et toalett og at man nesten ligger som sild i tønne inne i telt. Vi ser bilder av barn som på nakne føtter vandrer rundt mellom ulike typer boss og avfall. Bildene er hjerteskjærende.

På toppen av alt dette truer nå en koronaepidemi. Menneskene i leiren kan ikke trekke seg to meter unna og holde sosial avstand. De kan ikke vaske hendene som oss. En vond situasjon kan ende i en tragedie.

Med dette som bakteppe drøfter nå europeiske land hva de skal gjøre. Skal eksempelvis Norge bidra til å hente enslige mindreårige slik Tyskland nå gjør, eller skal man avvente et felles europeisk løft? Det siste kan fort vise seg å bli en umulighet, med tanke på Polen og Ungarn og deres vilje til å ta imot flyktninger.

Det politiske Norge er delt. Noen vil hente, andre vil vente. De sistnevnte frykter at dette i så fall kan føre til flere mennesker på flukt, dersom det oppfattes som en vei inn i Europa. De vil bruke penger der flyktningene er eller bor.

De som vil hente, peker på dagens akutte situasjon og oppfordrer til solidaritet over landegrensene.

Vi tilhører de som vil hente. Vi innser at det finnes gode argumenter på begge sider, men tanken på å la et koronavirus bre seg i en overbefolket flyktningleir, er for krevende til å bli sittende passiv. Vi kan ikke hjelpe alle, men vi kan berge noen. Norge kan sette seg i det europeiske førersetet og håpe på smitteeffekten.

Om de som eventuelt hentes ut fra Lesvos, får bli i Norge, er en annen sak. Deres asylsøknader må deretter behandles på vanlig måte. Om vi eksempelvis henter ut 50 mindreårige barn fra leieren, er det ikke med løfte om varig opphold. Det er ei hjelpende hånd i en sykdomspreget og akutt situasjon.

Artikkeltags