(Nettavisen) Mandag ble justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) presentert med Straffelovrådets utredning om seksuallovbrudd og samtykke.
Her fikk hun en rekke forslag til lovendringer. Rådet ønsker blant annet følgende:
- Innføre samtykkelov som vil senke terskelen for å dømme noen for voldtekt.
- Minstestraff for voldtekt fjernes.
- Kjøp av seksuelle tjenester mellom voksne avkriminaliseres.
- Den seksuelle lavalderen senkes fra 16 til 15 år.
- Vernet for barn under seksuell lavalder styrkes.
Arbeidet med utredningen er ledet av Linda Gröning, jusprofessor ved Universitetet i Bergen.
Nå sendes arbeidet på offentlig høring, der hvem som helst kan komme med innspill. Deretter skal regjeringen vurdere om de skal foreslå lovendringer basert på arbeidet.
Senker terskelen betydelig
Det var knyttet mest spenning til hvordan utvalget tar stilling til samtykkelov, som vil bety en endret terskel i voldtektssaker. Nå viser det seg at utvalget ønsker en samtykkelov.
Det foreslås å endre kapittel 26 i straffeloven, som omhandler seksuallovbrudd, til å inkludere en formuleringer om seksuelle omgang med «noen som ikke vil det, og gir uttrykk for dette i ord eller handling».
Det er på tide å skifte fokuset over på hva menn kan gjøre for å unngå å voldta
– Etter dette forslaget er det altså tilstrekkelig at den ene parten på en forståelig måte gir signal om at den seksuelle omgangen ikke er ønsket. Hva dette innebærer i praksis vil bero på en rekke forhold, blant annet situasjonen der og da, relasjonen mellom partene og historikken mellom dem, sier Gröning og legger til:
– I noen situasjoner kan til og med små tegn, som at den ene part stiver til eller snur ryggen til, være tilstrekkelig. Denne utvidelsen vil etter rådets syn styrke retten til selvbestemmelse og tydeliggjøre det grunnleggende utgangspunktet om at all seksuell samhandling skal være frivillig.
Les også: Høyre og Sp-topper knallhardt ut mot Amnesty: – Helt på bærtur om samtykkelov
Samtykkelov er fra før av innført i en rekke europeiske land, inkludert Sverige, men dette er land som i hovedsak ikke har straffet grov uaktsom voldtekt, slik Norge har gjort siden 2000. Grovt uaktsom voldtekt dekker deler av gråsonen, inkludert tilfeller der handlingen ikke var gjort med overlegg.
Utvalget vil også fjerne minstestraffen på tre år for voldtekt, da de mener denne kan gjøre mer vondt enn godt.
– Minstestraff kan etter rådets syn virke mot sin hensikt og blant annet føre til at mistenkte frifinnes selv om bevisene er gode, sier Gröning.
Ved å fjerne minstestraffen kan domstolene utmåle straff på under tre år for forhold som relativt sett er mindre alvorlige.
Høyre demper seg
Partiet Høyre har tidligere gått knallhardt ut mot samtykkelov, som de mener vil svekke beskyttelsen i loven fordi de mener det blir vanskelig å tolke signaler om samtykke som går på kroppsspråk.
Den gang var Peter Frølich justispolitiske talsperson i partiet. Nå har Sveinung Stensland tatt over. Han sier til Nettavisen at partiet trenger tid til å sette seg inn i utredningen før de konkluderer. Rapporten blir sengelektyre gjennom julen, forteller han.
– Høyre tok selv initiativ til denne utredningen for å få bedre faglige råd på veien videre med lovarbeidet. Rådet har levert over 300 sider og det må vi bruke tid på. Jeg kan ikke trekke slutninger basert på en pressekonferanse, legger Stensland til.
Jeg lot en date sove over hos meg. Han var i utgangspunktet en hyggelig fyr
– Før valget i fjor gikk dere hardt ut mot å innføre en samtykkelov. Har dere snudd?
– Nei, det er diskusjon som går hos oss. Det var Peter Frølich sitt syn og nå avventer vi å lese utredningen. Jeg regner med justisministen selv skal levere forslag til lovendringer basert på dette, men det er for tidlig å konkludere nå.
Også Fremskrittspartiet, med Per Willy Amundsen i spissen, sier de skal lese utredningen før de uttalelser seg.